Traumeterapi

Trygg bearbeiding av det som har vært for mye

Når du har komplekse traumatiske erfaringer, er det å tolerere og regulere sterke følelser spesielt vanskelig. Det kan ha blitt slik fordi følelsene har vært forbundet med traumene som en gang skjedde, og de fremkaller vonde minner som du forsøker å unngå. Følelser oppleves også intense i seg selv, de skaper kroppslige fornemmelser og tanker som det krever mye av alle mennesker å forholde seg til. Dersom du ikke har lært å forstå og håndtere følelsene dine, kan det være vanskelig og forvirrende når de aktiveres i deg.

I terapien med deg som har traumatiske erfaringer vil det å lære hvordan du kan regulere følelser ha stor betydning. Likeså vil det å utvide kapasiteten din til å tolerere følelser være viktig.

Kjennetegn ved komplekse traumatiske erfaringer:

Enkelte følelser er mer overveldende enn andre. Slike følelser er ofte sinne, skam og avmakt. Følelser som glede og velbehag overvelder også mange, og hvis det gjelder deg, opplever du kanskje å være redd for å bli følelsesmessig aktivert.
Dersom følelser med sine tilhørende kroppslige fornemmelser vekker frykt i deg, gjør du mye for å unngå at de vekkes.
Etter traumatiske hendelser er det vanlig å føle skyld, skam eller ha negative forestillinger om deg selv.
Det kan skapes forestillinger om at du er en som andre ikke liker eller som ikke har verdi. Hvis du har opplevd traumatisering i barndommen, kan disse forestillingene bli særlig fastlåst og påvirke relasjonen til andre mennesker.
Å være traumatisert innebærer ofte å ha blitt forlatt, sveket eller utsatt for overgrep. Det kan gjøre det vanskelig å stole på og ha tillit til andre mennesker.
Det kan være vanskelig å sette grenser for andre og stå opp for deg selv og vite hva du vil. Disse motstridende følelsene kan være vanskelig å forstå, både for deg selv og andre.

Sensorimotorisk tilnærming i terapien:

Sensorimotorisk psykoterapi legger vekt på at det ikke er den traumatiske hendelsen i seg selv, men de ikke-språklige usammenhengende minnene og de uhensiktsmessige automatiske reaksjonsmønstrene som skaper symptomene.

Tilnærmingen har som mål å lage sammenhenger mellom kroppslige opplevelser, tanker og følelser for å bedre evnen til selvregulering.

Rent praktisk innebærer det at du blir oppmerksom på og utforsker nåtidige fysiske tegn, impulser, sansefornemmelser, bevegelser, kroppsholdning eller pust, og setter dette i sammenheng med de erfaringene du har med deg.^.